Tegneren bak tommelen


IMG 2520x260
Gratulerer med 75-årsdagen Hans!
 
Et møte med jubilant Hans Normann Dahls gestikulerende tommel glemmer man ikke. Den oppadstrebende tommelen, veiviseren, kommentatoren, muligens værhanen – og i alle fall klar for avvæpnende manøvre i den grad eieren Hans har behov for det. Som lynavleder når en anekdote er på sin plass for å begrunne forsinkelsene, de mange, beryktete. Selve Hans er tilsynelatende like uanfektet, den taleføre tommelen tar seg av den avkrevde unnskyldning med selvfølgelighet. Så – etter mye tommelsnurr og et par nye anekdoter er han tross alt – til stede! Som omsvermet lærer og skribent, men først og fremst som fremragende tegner, illustratør og redaktør; samfunnsengasjert, humoristisk, lyrisk.

Stemningsmettede bildebøker fylt av fortettet sommeridyll, der illustratøren kjæler for lubne hester i måneskinn og hus med bamsefaktor, som man får lyst til å krype inntil og inn i. En deilig, krukkeformet dame har inntatt en divan – med fioløyne, svanehvite bryster i gavmild utringning og tvilsom uskyld; tablåer som er blitt stående med tydelig signatur, men yter ham ikke full rettferdighet.
Vi har Hans Normann Dahls finstemte innlevelse i Alf Prøysens tekster, som førte til flere bøker. Jubilanten utfolder seg – liketil og jordnær, men markerer også innflytelse fra den engelske illustratøren Thomas Bewick.
Og se hans inderlige tilstedeværelse i det kontinentale landskapet i forfatteren Otfried Preusslers bok, Den vesle heksa. De tallrike blyanttegningene, så utførlige, med små overraskelser og surrealistiske innslag, så rike på poetiske skogscener, landsbyer, humoristiske vignetter. Hvori opptatt en diskenspringer med reptilfingre, hoiende hekser på kosteskaft, et vakkert rådyrhode i en lysning og nesten usynlige referanser til klassiske eventyrillustrasjoner. Når anledningen byr seg, viser han en særegen fornemmelse for edelløvskog og gamle eiketrær. Illustratøren Hans gjør dem vakre og gir dem personlighet; – her står jeg, jeg er et eldgammelt tre – det er mange som søker ly hos meg og jeg ønsker deg velkommen –. Han viser oss at mellom naturalisme og fantasi ligger poesien latent.
Og i den andre enden av registeret: politiske kommentartegninger og karikaturer myntet på internasjonale størrelser og situasjoner, som har kunnet måle seg med de beste i verden! Man kan trygt si at en skarpere, innful og sarkastisk Hans så dagens lys, som fabulerende tolker av den innbitte stillingskrigen, som pågikk gjennom oppkjøringen til folkeavstemningen om medlemskap i EU. Det var en sann svir å følge ham, til de grader at man takker tilfeldighetene for at man fikk oppleve denne perioden i avistegningens lokalhistorie; Finn Graff i Arbeiderbladet, Hans Normann Dahl i Dagbladet! (og fremdeles Hammarlund og Stabell i samme avis!).
Her og der i utkanten av disse innholdsrike tegningene, hvor politikerne var gjenstand for den mest infame visuelle forvandling, står noen koselige sidrompa mosetasser, med føttene dypt begravd i jordsmonnet; det er det norske grunnfjellet, "neisida" med nisselue. En av dem har pensel og pallett i labbene. Signaturen Hans N. Dahl formoder jeg, – i en lett skjelmsk utgave av seg selv, som rett som det er serverer tilsynelatende naive, men utkrøpne spørsmål via snakkebobler – til Kapitalen.
Nevnte jeg redaktør? En kortfattet hyllest til jubilanten, som denne krever robust prioritering. Men dette kapittelet må med: Tidsskriftet er NUMER og det var i en avgjørende periode to av dem – Oscar Reinert Olsen og Hans Normann Dahl. Disse originale parhestene, viste seg å være formidable trekkdyr. De fikk NUMER, herværende tidsskrift opp av grøfta etter en pause på sekstiseks år! Nr. 4 utkom i 1920 – Nr. 5 i 1986! Hans og Oscar ble et begrep. Et tohodet sjarmerende og irriterende troll, med et luftig forhold til møteavtaler og deadline, som kunne drive resten av redaksjonen til vanvidd. De to fantasifulle, i fritt svev med sine humoristiske anekdoter og vidløftige digresjoner gikk aldri tomme for nye innspill på overtid. Det sies at man forsøkte å spikre dem opp på veggen, men de fortsatte å komme med ideer helt til hanegal. Det utkom 77 NUMER før de trakk seg! Antagelig motvillig, baklengs ut gjennom døren – i en sky av nye trassige innfall.
Hans N. Dahl har fylt 75år. Jeg ser for meg Jeppe Jansen – ja, han med giraffen. De ligner – eller kommer til å ligne hverandre; tegnerens visjonære selvportrett for fremtiden? Fra loddent mosetroll til den langskjeggete, kloke melankoliker. Men alltid med hevet tommel og en rev bak øret. Og en kvesset blyant klar bak det andre.
 
Ingun Bøhn